Vil du ha et kort for alle anledninger?

Norge er et land som i løpet av de siste femti årene har gått fra å være en relativt beskjeden økonomi i europeisk sammenheng til å bli en av verdens rikeste nasjoner per innbygger. Hovedårsaken til dette ligger i oppdagelsen og utnyttelsen av olje- og gassressurser i Nordsjøen på slutten av 1960-tallet. Disse ressursene har generert enorme inntekter til staten. For å sikre at disse inntektene ikke bare ble brukt opp i samtiden, men også kom fremtidige generasjoner til gode, etablerte man Statens pensjonsfond utland (SPU), ofte omtalt som Oljefondet.

Kort

yaBank Kredittkort

Gratis reiseforsikring Bonuspoeng på alle kjøp Ekstrakort

Fleksibel betaling

Se hvordan du søker Du vil forbli på samme nettsted.

I denne artikkelen skal vi se nærmere på hvordan oljeinntektene har blitt forvaltet, hvorfor fondet ble opprettet, hvordan det fungerer i dag, og hvilke utfordringer og muligheter som ligger foran oss.

Historisk bakgrunn

Da Norge fant olje på Ekofisk-feltet i 1969, stod landet foran en ny æra. Oljeeventyret representerte en mulighet til å skape velstand, men også en risiko for såkalt «ressursforbannelse». Mange land som har oppdaget store naturressurser, har opplevd økonomisk ustabilitet, korrupsjon, og en økonomi som blir for ensidig avhengig av råvareeksport. Norske myndigheter ønsket å unngå dette.

På 1970- og 1980-tallet brukte staten mye av oljeinntektene direkte inn i statsbudsjettet, blant annet til å bygge ut velferdsstaten og til investeringer i infrastruktur. Men tidlig på 1990-tallet ble det tydelig at man trengte en mer systematisk og langsiktig strategi for å forvalte disse midlene. Resultatet ble opprettelsen av Statens petroleumsfond i 1990, som i 2006 ble omdøpt til Statens pensjonsfond utland.

Formålet med fondet

Hovedformålet med Oljefondet er todelt:

1. Sparing for fremtidige generasjoner – Olje- og gassressursene er ikke-fornybare. Når de en dag tar slutt, skal fondet fungere som en buffer slik at også fremtidige nordmenn kan nyte godt av ressursinntektene.
2. Stabilisere norsk økonomi – Ved å plassere inntektene i et globalt investeringsfond unngår man at alle pengene strømmer inn i norsk økonomi på én gang, noe som kunne ha ført til inflasjon og svekket konkurranseevne for andre næringer.

Dette er nært knyttet til det som kalles handlingsregelen, som ble innført i 2001. Den sier at staten i utgangspunktet kan bruke inntil 3 prosent av fondets verdi hvert år over statsbudsjettet. Dette tilsvarer den forventede realavkastningen av fondet. På den måten kan man bruke avkastningen, men samtidig bevare selve kapitalen.

Hvordan fondet fungerer

Statens pensjonsfond utland forvaltes av Norges Bank Investment Management (NBIM), som er en del av Norges Bank. Fondet investerer i aksjer, obligasjoner, eiendom og infrastruktur for fornybar energi over hele verden.

• Aksjer: Den største andelen av fondet er plassert i internasjonale aksjer, spredt på flere tusen selskaper. Dette gir høyere forventet avkastning, men innebærer også større risiko.
• Renter/obligasjoner: Disse fungerer som en stabilisator i porteføljen, med lavere risiko, men også lavere avkastning.
• Eiendom og fornybar energi: De siste årene har fondet i økende grad investert i eiendom og bærekraftige prosjekter, som vindkraft og solenergi.

Per 2025 er fondet verdt over 17 000 milliarder kroner, noe som gjør det til verdens største statlige investeringsfond. Fondet eier i snitt rundt 1,5 prosent av alle børsnoterte selskaper i verden.

Betydningen for norsk økonomi

Oljefondet har hatt enorm betydning for norsk økonomi og samfunn:

• Trygghet for velferdsstaten: Fondet bidrar med flere hundre milliarder kroner årlig til statsbudsjettet. Dette finansierer viktige velferdsgoder som helse, utdanning og pensjoner.
• Makroøkonomisk stabilitet: Handlingsregelen og fondets struktur har gjort at Norge har unngått store økonomiske svingninger som mange andre råvarebaserte økonomier har opplevd.
• Global innflytelse: Gjennom fondet har Norge fått en betydelig posisjon i det internasjonale finansmarkedet. Fondets retningslinjer for ansvarlige investeringer har også hatt påvirkning på globale standarder innen bærekraft og etikk.

Etiske retningslinjer og bærekraft

En viktig del av fondets mandat er at investeringene skal være ansvarlige. Norge har valgt å sette klare etiske retningslinjer for hvor pengene kan investeres.

• Fondet investerer ikke i selskaper som driver med produksjon av tobakk, klasevåpen, landminer eller kjernevåpen.
• Det ekskluderer selskaper som bryter menneskerettigheter, ødelegger miljøet, eller driver med alvorlig korrupsjon.
• De siste årene har fondet økt investeringene i bærekraftige prosjekter, spesielt innen fornybar energi, i tråd med overgangen til en grønnere global økonomi.

Dette gjør at Oljefondet ikke bare er et finansielt verktøy, men også et politisk og moralsk signal fra Norge til resten av verden.

Utfordringer fremover

Til tross for fondets suksess står Norge overfor flere utfordringer knyttet til oljeinntektene og forvaltningen av fondet.

1. Klimautfordringer og grønn omstilling
   Olje- og gassnæringen er Norges viktigste eksportnæring, men den står samtidig i motsetning til de globale klimamålene. Når etterspørselen etter fossile brensler faller i fremtiden, vil oljeinntektene gradvis minke. Det vil stille større krav til hvordan fondet investeres og hvordan norsk økonomi tilpasser seg en grønnere verden.
2. Avhengighet av fondet
   Statsbudsjettet er i økende grad avhengig av overføringer fra fondet. Selv om handlingsregelen setter en grense, er det politisk press for å bruke mer penger. Dersom avkastningen blir lavere enn forventet, kan dette skape problemer.
3. Geopolitisk risiko
   Fondet investerer over hele verden, og dermed er det eksponert for politisk uro, krig, og økonomiske kriser. Den økende geopolitiske spenningen, blant annet mellom stormaktene USA og Kina, kan utgjøre en risiko for fondets verdier.
4. Demografiske utfordringer
   På lengre sikt vil Norges befolkning bli eldre, og utgiftene til pensjoner og helse vil øke. Dette gjør det enda viktigere å sikre at fondet gir stabil avkastning og forvaltes på en bærekraftig måte.

Muligheter

Selv om utfordringene er betydelige, har Norge også store muligheter gjennom Oljefondet:

• Fornybar energi og teknologi: Ved å investere mer i grønn teknologi og bærekraftige prosjekter kan fondet bidra til den globale energiomstillingen samtidig som det sikrer avkastning.
• Innovasjon i Norge: Selv om fondet ikke skal investere i Norge, kan avkastningen brukes til å styrke innovasjon, utdanning og forskning, som igjen kan sikre et konkurransedyktig næringsliv etter oljens tidsalder.
• Global rollemodell: Norge kan fortsette å være en foregangsnasjon for ansvarlig forvaltning av naturressurser. Mange andre land ser til Oljefondet som et eksempel på hvordan man kan unngå ressursforbannelsen.

Konklusjon

Oljeinntektene har vært en velsignelse for Norge, men de har også stilt store krav til ansvarlig politikk og langsiktig tenkning. Statens pensjonsfond utland representerer en unik løsning som har sikret at ressursrikdommen ikke bare blir en kortvarig fest, men et varig gode for hele samfunnet.

Fondet har bidratt til å stabilisere norsk økonomi, finansiere velferdsstaten, og gi Norge en stemme i den globale finansverdenen. Samtidig står vi nå overfor en ny epoke hvor klima, teknologi og geopolitikk vil forme fondets fremtidige rolle.

Hvordan vi håndterer disse utfordringene vil avgjøre om Oljefondet fortsatt vil være en suksesshistorie i tiårene som kommer – ikke bare for Norge, men også som et forbilde for resten av verden.